Høy avdrått og holdbare kyr med trerasekrysning
Trerasekrysning i melkeproduksjon er uvanlig i Norge, men i våre naboland finnes besetninger som satser på dette. Gården Lähteenmäki i Finland har trerasekrysning og høy avdrått.
Lähteenmäki farm, Finland
2500 dekar hvorav 1000 dekar leid
(drifter i tillegg ca 500 dekar for andre gårder)1300 daa av arealet er eng til slått der det blandes åtte ulike sorter gras og kløver, men timotei dominerer.
I tillegg dyrkes formais (300 daa), helsæd korn (250 daa), rughvete, bygg, havre og bønner til tresking (500 daa) og det er 150 daa permanent beite.
202 kyr, avdrått 13,2 tonn EKM, robotmeling DeLaval
Fettprosent 4,4 til 4,5
Proteinprosent 3,7
Melkepris juni 2026: 51 eurocent eller ca 5,70 NOK pr liter
Familiebruk: Saulie (66) arbeider på gården til sønnene Antero (41) og Antti (43) Lâhteenmäki. I tillegg jobber også Pentti en tredje sønn fast på gården.
Vi er ved Åbo sørvest i Finland. Her driver brødrene Antti (43) og Antero (41) Lähteenmäki gård med 200 kyr og tre melkeroboter. Det mest vanlige i Finland er enten å ha finske Ayrshire kyr (Viking Red, søsterkyr til NRF) eller Holstein. Men på Lähteenmäki krysser de disse rasene og har i tillegg tatt inn fransk Montbeliard som tredje rase. – Vi får bedre helse og mer holdbare kyr med nesten samme ytelse som Holstein ved å krysse tre raser, sier Antti. Han er eldst av brødrene og har ansvar for avlen på gården. Antti prioriterer store raser og fokuserer på høy melkeavdrått, helse og fruktbarhet. Brødrene krysset først Ayr shire og Holstein, og som tredje rase prøvde de litt forskjellig. De landet på Viking sitt konsept ProCROSS og franske Montbeliard som tredje rase. Avl på gården forgår med kjønnsseparert sæd der den beste tredjedel av kyrne settes på som melkekyr. De veksler på å inseminere disse kyrne mellom de tre rasene. Hvis utgangspunktet var ei Ayrshirekvige ble den inseminert med Holstein første gang og Montbeliard neste gang før den igjen blir inseminert med Ayrshire. Slik blir melkekyrne en blanding av tre raser der rasen fra siste okse dominerer. Trerasekrysning er ikke veldig vanlig i Finland men noen gårder har startet med dette. På kyrne som ikke settes på i avl bruker Antti og Antero kjøttfesæd. Også her satses på kjønnsseparert sæd men ved omløp er det vanlig sæd som gjelder. Bruk av kjønnsseparert sæd er for øvrig mer utbredt i Finland enn Norge.
«Trerasekryning er ikke vanlig i Finland, men noen gårder har startet med det»
Sameie med foreldre
Fôring: Kyrne på Lähteenmäki fôres i ei utvending fôrtro.
Gården drifter hele 3000 dekar og siden 2011 har de to brødrene eid en tredjedel hver mens foreldrene Saulie og Solie har eid den siste tredjeparten. Slik har de også delt inntekter og overskudd. Men fra i år eier brødrene hele gården. Saulie (66) er imidlertid fortsatt aktivt med i drifta. Delt eierskap har gitt gården flere fordeler. Unge gårdbrukere får for eksempel både mer investeringsstøtte og rimeligere lån ved utbygging. Og fjøset på gården er bygd ut i to omganger. En så stor gård trenger dessuten mye arbeidskraft og her har storfamilien bidratt. Saulie har samtidig hatt ulike verv. Han var styremedlem i meierisamvirket Valio i 18 år fram til i fjor. Valio er Finlands store meierisamvirke og konkurrerer hardt mot svensk/danske Arla Foods både i Finland og andre land. Men i dag er Saulie gårdsdreng og bestefar til sju barnebarn.
Kalving: Kyrne på Lähteenmäki er trerasekrysning av Viking Rød, Holstein og Montbeliard. Her er en ny kalv født.
Fullfôr: Det er fullfôring som gjelder på gården i Finland
2720 m2 fjøs og lån til 1 % rente
Antero Lähteenmäki har ansvar for fôr og fôring mens broren Antti tar seg av avl og avlsopplegg.
Gårdens kjerne er fjøs og melkestall på 85 x 32 meter. Det er bygd i to omganger, først for 150 kyr og to roboter i 2012 og deretter ut videt til tre roboter og 200 kyr i 2019. Byggekostnad begge ganger endte på drøyt 17 millioner NOK. Det praktiseres nullbeite, men kyrne har tilgang til ca 1000 m2 uteområde i ene enden fjøset. For å komme dit må kyrne velge å gå gjennom melkeroboten. På fjøsets begge langsider er utvendig fôrtro til kyrne. En 30 m3 fullfôrvogn sørger for fôring opp i troa. Fjøset har isolert tak og åpne langsider dekket med nett sommerstid. Vinterstid senkes det ned en plastvegg som ligger løst over fôrtro. Fjøset har ikke utfordringer med frost på vannforsyning eller gjødselsystem selv om temperatur kryper under minus 20. Men melkestallen er fullisolert. Gården har fått betydelig investeringsstøtte til fjøset. Investeringsstøtten til fjøs i dag er normalt 20 prosent, men når unge bønder under 40 år søker øker den til 30 prosent. I tillegg får unge bønder rimelig subsidiert lån på differansen av støttebeløp og opp til 80 prosent av investeringen. Rentesatsen er fast og i dag på hyggelige 1 prosentpoeng. På Lähteenmäki er fjøset finansiert med denne lave lånerenten.
Biogass gir fordeler
I forbindelse med utbyggingen i 2019 ble det også satset på biogass. Dette gjør gården i dag selvforsynt med både strøm og energi. Det vil si litt overskuddstrøm selges. Strømpris inklusive nettleie har siste år vært drøyt NOK 1,60 pr KWh i denne del av Finland. Ved salg av overskuddsstrøm får en kun halvparten av dette så det mest lønnsomme er å produsere strøm til eget forbruk. Satsingen på biogass har likevel så langt ikke vært spesiell lønnsom, men på sikt tror brødrene at den blir det. En stor fordel med biogass er likevel miljøutslipp og at de får en biogjødsel med bedre nitrogenvirkning og samtidig ingen luktutfordringer ved spredning. - Vi bor i et delvis tettbebygd område og leier mye jord. Med biogassanlegg blir utfordringene med leiejord og naboer klart mindre. I tillegg er dette strategisk for å bli en karbonnøytral gård, forteller Antero. Valio har som mål at melkeproduksjon i Finland skal bli karbonnøytral og denne gården følger opp. – I tillegg til å produsere vår egen energi betyr dette fokus på fôreffektivitet hos kyrne samt jordhelse og avlinger. Vi ønsker også investere i maskiner på gården som går på strøm eller biodiesel, forteller Antero.
«Produserer vår egen energi»
Trerasekrysning melkekyr
Trerasekrysning slik som på gården i Finland heter ProCROSS og er krysning med Viking Rød, Viking Holstein og franske Copex sin Montbeliard. Flere produsenter både i Sverige, Danmark, andre Europeiske land pluss USA satser på dette. I Norge kjenner vi til noen gårder i Rogaland som har systematisk trerasekrysning, da normalt med NRF, Holstein og Jersey (GENO tilbyr Jersey og Flechvieh som tredje rase). Men i Trøndelag har Sjaak Mocking i Grong trerasekrysning med samme rasekombinasjon som gården i Finland. - Fordel med trerasekrysning er heterosis effekten det vil si kyr med god helse samtidig som ytelsen blir høy, sier rådgiver Lars Byberg i TINE. Ulempen er at du ikke vet helt sikkert at du satser på de «rette» melkekyrne. Det vil si Viking tilbyr gentest hvis du satser på deres ProCROSS.